Denne uken retter en stort sett god og velmenende teolog skarp kritikk mot det såkalte Nådesbudskapet. I en artikkelserie på 3 deler, utbroderer Leif S. Jacobsen i Dagen og Magazinet sin frustrasjon over, etter hans mening, den ”liberale og ubibelske” praktisering og inndeling av Skriftene. Siden vi på vår blogg reklamerer for heftet ”Nåde over Nåde” og formelt går god for dette budskapet, ønsker vi å gi våre lesere en liten forklaring på saken.

I motsetning til trosbevegelsen generelt, inklusiv Levende Ord Bergen, er vi ikke det man kaller for dispensasjonalister. Vi deler altså ikke inn de ulike periodene i Bibelen i tidshusholdninger (mellom 8 og 14 i følge de teologiske lærebøkene), men forklarer Paulus sitt ord om ”tidshusholdninger” ut ifra pakter. Gud opererer altså ut i fra pakter Han inngår med sitt folk og ikke ulike tidsperioder som består av ulike regler med en dertil tilhørende dom/belønning (se definisjoner og eksempler på dette i bøkene til dispensasjonalisten Oskar Edin Indegaard. Selv om Indegaard
er ekstrem-dispensasjonalist, forklarer han på en relativt ryddig måte hva dispensasjonalismen går ut på).

Vi innser at Gud har inngått flere pakter med sitt folk, men her i dette skrivet deler vi for enkeltheten skyld, og for denne saks skyld, bibelhistorien inn i ”Den gamle pakt” og ”Den nye Pakt”.

Når vi deler inn Skriftene ser vi altså på under hvilken pakt selve boken/brevet er skrevet. En bok/brev er først og fremst skrevet for og til sin mottaker under den pakt som mottakeren tilhører. 3.Mosebok er for eksempel skrevet til jødene under den gamle pakt og skal leses av oss kristne i dette lyset. Dette betyr ikke at 3.Mosebok ikke er gudsinspirert eller sann. Hele Bibelen er sann, ekte og til oss, men for å forstå Skriften rett, må den leses i lyset av hvem det er skrevet til og under hvilken pakt den er skrevet.

I tillegg er det slik at når vi leser skrifter fra den gamle pakt, må vi lese den i lyset av Jesus og hva Han har gjort for oss. For oss blir da GT en bok med historiske hendelser som beskriver hvem Gud er og hva Han har gjort, men samtidig en bok som beskriver skyggebilder av Jesus, hvor Jesus Kristus gjennom sitt jordiske liv har blitt dets oppfyllese (Hebr.10:1). Man kan derfor si at vi har en kristosentrisk bibelforståelse. Luk 24:44 illustrerer vårt bibelsyn slik: ”Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.” (Se også Lukas 24:27).

Når det kommer til Evangeliene, forstår vi at dette er skrevet når Guds Folk fortsatt var under Moseloven. Jesus hadde jo ikke innstiftet Den Nye Pakt enda, siden han ennå ikke var død. Heb 9:16-17 sier jo: ”For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live”. Ett av flere eksempler på at Evangeliene beskriver hendelser under den gamle pakt, er blant annet fra Matt 10:5 hvor Jesus sier: ”Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer”. Etter at den nye pakt er innstiftet sier Jesus noe helt annet. Da sier Han nemlig: ”Gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler” (Matt.28:19).

Et annet eksempel på at Evangeliene beskriver visse hendelser som er underlagt den gamle pakts regler er når Jesus helbreder den spedalske mannen i Luk 5:14 hvorpå Han sier: ”Og han bød ham at han ikke skulle si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram renselsesofferet, slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem”. Evangeliene er for øvrig fulle av ulike eksempler hvor handlingene som blir beskrevet tydelig er under den gamle pakts regler. Vi kan derfor ikke si som Leif S. Jacobsen: ”Alt hva Jesus sa, gjorde og lærte representerer den nye pakt” Om så skulle være har kristendommen praktisert feil teologi i over 2000 år, for hvem av oss har gått til presten når vi har blitt helbredet? Hvem av oss har nektet å evangelisere for hedninger? Nei, Evangeliene er 4 bøker som beskriver Jesu liv og tjeneste under Loven.

Derimot er det slik at Evangeliene i tillegg til å beskrive Jesu liv og tjeneste under den gamle pakt, ofte profeterer om den nye pakt og dens virkelighet. Jesus står under Moseloven og profetisk peker på den nye pakts realiteter. Eksemplevis bruker Han uttrykk som ”På den dag” (Joh.14:20, Joh.16:26) osv når Han taler om den nye pakt. Vi ser også at Jesus underviser om andre realiteter som ikke trådte i kraft før pinse år 33. Eksempel på dette er at vi er ”lemmer på Hans legeme” (Joh.15:1-6) og Joh 7:38-39 hvor Han sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”, noe alle vet ikke var mulig før pinsen år 33.

Evangeliene skal derfor, som alle andre bøker i Bibelen, leses i lyset av Jesus Kristi Kors. Vi tror at dette er sunn hermeneutikk og det er vår bestemte oppfatning er at de fleste kristne kjenner seg igjen i denne måten å lese Bibelen på.

Når vi så leser Evangeliene leser vi de altså ikke som dispensasjonalistene gjør. Vi ser ikke at det fantes en spesiell tidsperiode mellom Moseloven og Johannes Døperen. Vi ser ikke at det finnes et nytt budskap om Guds Rike som skulle forkynnes av Jesus og avsuttes med Paulus. Vi ser ikke at det skal finnes ett sett regler for den jødekristne menighet og ett annet sett regler for de hedningekristne menighetene. For oss finnes det bare ett sett av regler i Den nye pakts virkelighet, nemlig Jesus Kristi Agapelov (Rom.8:2, Gal.6:2). Og for oss finnes det også bare 3 typer inndelinger av menneskeheten, nemlig: Hedningene (de ufrelste),Jødene (Israel etter kjødet) og Guds Menighet (1.Kor.10:32).

Siden vi altså ikke er dispensasjonalister, setter vi heller ikke Paulus opp i mot Jesus. Ei heller Paulus opp i mot Johannes eller Peter. Heller ikke Paulus opp i mot Jakob for den del. For oss er alt i Bibelen skrevet til hele Guds folk som nå har blitt ett i Kristus (1.Kor.12:13). Det er ikke lenger forskjell på jøder eller greker. Vi er alle blitt en ny skapning i Ham. Det finnes altså ikke ulike sett av regler. Derimot er det slik at Apostelen Paulus fikk en rekke direktesyn av Jesus. Herren selv underviste ham om ting som ”ennå ikke var blitt åpenbaret i de tidligere tider” (Ef.3:5). Når vi så kommer til tilsynelatende motstridende informasjon i Bibelen velger vi å la Jesus gjennom Paulus få det siste ordet. Det var jo som kjent Jesus som gav Paulus sine åpenbaringer. Gal 1:12 sier jo: ”Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring”.

Man kan gjerne bruke andre ord og si at vi ser de ”vanskelige skriftstedene i lyset av forsoningsverket”, som Paulus så radikalt hadde fått mandat til å kaste lys over.

Et eksempel på dette er for eksempel Jak 2:24 som sier: ”Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro”. Dette verset ser vi i lyset av Paulus som sier: ”Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet” (Rom.4:5).

Når vi da snakker om Loven, snakker vi om den pakt Gud innstiftet med Jødene ved berget Sinai, også kalt Moseloven. Siden vi IKKE er dispensasjonalister, tror vi ikke at Gud har trykket på en eller annen pauseknapp i frelseshistorien (Slik Ekman, Darby, Indegaard og enhver som kaller seg dispensasjonalist hevder). Vi tror altså ikke at Menigheten er en parentes mellom to Jødiske tidshusholdninger, snarere er Menigheten (som er Kristus og Hans kropp) Guds plan fra evighet av (Ef.3:11). Gud har altså ikke 2 folk, men 1, nemlig de kristustroende av jøder og hedninger. Vi tror altså at Gud alltid har hatt ett folk, men at dette folket har tatt del i ulike pakter. Når da jødene ikke tok i mot den nye pakten i Kristus, fortsatte ikke Gud med den gamle pakt, men avsluttet denne og innstiftet en ny. Paktene kjøres altså ikke parallelt. Hebreerne 8:13 sier jo: ”Når han taler om en ny pakt, har han dermed erklært at den første er foreldet” og Rom 10:4 som sier: ”Kristus er lovens ende”.
Og Efeserne 2:15 sier at Jesus ”avskaffet den Lov som kom med bud og forskrifter”.


At vi er avdøde fra Loven innebærer ikke at vi er lovløse. Vi er bundet til Jesus og Hans lov (1.Kor.9:21). Hans lov har en høyere moralsk standard enn Moseloven. Den store forskjellen nå, er at vi i den nye pakt har Jesus i oss (Gal.2:20) som lever ut sitt hellige liv gjennom oss. Det var dette Loven ikke greide. Loven var maktesløs på grunn av kjødet. De formaningene som Paulus nå kommer med er ikke Moselovforkynnelse, men sekunderinger og veivisninger om hvordan den nye skapningen ønsker å leve. ”For synden skal jo ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden” (Rom.6:14)

Siden Jacobsen og andre hevder at de 10 bud fortsatt gjelder, passer det seg å spørre om hvem av dem som lever etter det 3 budet ”Du skal holde hviledagen hellig” (2.Mos.20:8) slik at man feirer den fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag? Det er jo klart at dersom budene fortsatt gjelder må vi jo for alle del holde dem, da Galaterne 3:10 sier: ”Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det”.

At Paulus i Rom 14:5-6 sier: ”Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren – han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud” - viser oss at å overholde Sabbath er en frivillig sak, ikke et guddommelig bud. Med andre ord er de 10 bud ikke lenger gjeldene i følge Paulus. Vi tror derfor at Agape-loven/Agape-budet oppfyller alle Mosaiske etiske krav, bud, regler og forskrifter – ja endog høyner deres standard - Her nytter det altså ikke å si: ”jo – vi tror ikke på å overholde Sabbath fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag” og samtidig bastant hevde at: ”de 10 bud gjelder fortsatt – og at alt annet er vranglære”. Enten gjelder dekalogen (de 10 bud) ellers så er den avskaffet.

Fordi vi ikke er dispensasjonalister, men tror at Gud opererer i pakter, tror vi altså på det siste. For oss er det altså ikke den Mosaiske loven som viser oss hva som er rett og feil, men Agapeloven som er definert av Jesus Kristus og Hans Apostler.

For oss finnes det derfor en klar logikk i Skriftene:

1. Først oppfylte Jesus Moseloven ved sitt perfekte jordeliv (Mat.5:17)

2. Når Loven og Profetene var oppfylt sa Han: ”det er fullbrakt” (Joh.19:30)

3. Når Loven var oppfylt mistet denne sin funksjon, siden den var et ”forbilde på det som skulle komme” (Hebr.9:15, Hebr 10:1)

4. Kristus er derfor Moselovens ende (Rom.10.4)

5. Den jødiske Loven var derfor foreldet og gått ut på dato (Hebr.8:13)

6. Det er derfor Jesus avskaffet og utslettet den gamle pakts Lov (Ef.2:14-15, Kol.2:14)

7. Nå gjelder bare Jesus Kristus og Hans kjærlighetslov, som har en høyere moral enn Moseloven (se Matteus 5 ”Dere har hørt….men jeg sier dere…”).

8. Vi må være forkynnere av den nye Pakt og dens vesen, ikke blande den nye pakt med Lov og de 10 bud. 2Kor 3:5-9 sier som kjent: ”Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være? For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da rettferdighetens tjeneste være!

Mvh

Ulf Heines,

Forfatter av heftet ”Nåde over Nåde”.